Google-kart, eller Google Maps på engelsk, kan brukes til flere ting enn å se på fjell og fjorder. Som en passiv tjeneste kan man hente kart, sjekke distanser og kjørerute, vise satellittbilder og terrengkart med høydekurver.


Det må også nevnes at Google-kart er tilgjengelig på PDA-telefoner med mobilt bredbånd. Det er lite praktisk til bilnavigasjon, da det må lastes ned kart hele tiden. Bevegelse med lavere hastighet er bedre egnet, da en vil oppholde seg på samme kart over mer tid. Genialt tilbud på storbyferie, da man alltid kan få retningen til en kjent adresse, for eksempel hotellet man bor på eller landemerker og severdigheter.


Alt dette er fine greier, men Google-kart kan også være en web 2.0-tjeneste.
Et kjapt søk i kart etter ”Nidarosdomen” gir meg masse ekstra informasjon om denne. Vurdering av Nidarosdomen er lagt inn på tre forskjellige språk, og det finnes massevis av bilder, videoer og kommentarer fra nettbrukere over hele verden. Flere legger linker til relevante artikler i wikipedia. Søker jeg på ”Kaffe i Oslo” får jeg flere titalls treff i kategorien ”brukeropprettet innhold”, så kaffetørste kan (nesten) alltid finne omtale om nærmeste utsalgssted.


En link øverst til venstre som heter "Mine kart" nyttes for å legge til eget innhold, enten egne kart eller innhold av mange forskjellige typer. Dette kan deles med andre brukere verden over, eller man kan la være å gjøre det offentlig. Da vil innholdet kun være tilgjengelig for de som har en direkte adresse til siden, så slik sett kan dette sikkert brukes under utprøving i klasserom.